<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0">
<channel>
  <title>Buddy</title>
  <link>http://www.kewet.com/</link>
  <description>My Dragonfly™ Website</description>
  <language>en-us</language>
  <pubDate>Mon, 16 Jun 2008 10:16:53 GMT</pubDate>
  <ttl>1440</ttl>
  <generator>CPG-Nuke Dragonfly</generator>
  <copyright>Buddy</copyright>
  <category>News</category>
  <docs>http://backend.userland.com/rss</docs>
  <image>
	<url>http://www.kewet.com/images/logo.gif</url>
	<title>Buddy</title>
	<link>http://www.kewet.com/</link>
  </image>

<item>
  <title>Buddy til Stavanger, Kristiansand, Trondheim &amp; Bergen</title>
  <link>http://www.kewet.com/index.php?name=News&amp;file=article&amp;sid=59</link>
  <description>Vår visjon
Vi skal gjøre hverdagen bedre og enklere ved å tilby et praktisk, miljøriktig og morsomt kjøretøy!

Et lite stykke Norge...

Helt siden 1991 har Elbil Norge AS jobbet med elektriske by- og nærmiljøbiler. Selv med suksess tidlig på 90-tallet, var det ikke før i 2005 at denne historien virkelig begynte å skyte fart. 



I 2005 ble den nye norske elbilen Buddy introdusert i markedet med stor suksess! 


I 2007 ble det produsert og solgt hele 200 buddies fra farbrikken på Økern i Oslo. Majoriteten av Buddyene har blitt solgt i og rundt Oslo, men mange er også sendt til andre by og tettsteder i Norge. Takket være fornøyde kunder, hardt arbeid, sterke investorer og fremtidsrettede myndigheter, kjører det nå totalt 500 buddies rundt omkring i Norge. 









Nasjonal &amp; Internasjonal Satsning

I 2007 startet Elbil Norge forberedelsene til en nasjonal &amp; internasjonal satsning. Etterspørselen i Norge øker og daglige kommer det henvendelser fra både inn- og utland. Elbil Norges strategi er å utvide hjemmemarkedet gjennom forhandlere i større byer med fokus på fornøyde kunder. 






Arbeidet har også startet med å bygge ut et internasjonalt distribusjonsnettverk, og en ny produksjonenhet  vil etterhvert kunne produsere 5 000 Buddyer per år. 
Vi søker nå forhandlere og servicepartnere til Buddy i:

Stavanger - Søknadsfrist: 15. august
Kristiansand - Søknadsfrist: 15. september
Trondheim - Søknadsfrist: 15. oktober
Bergen - Søknadsfrist: 15. oktober


Hvem søker vi?
Vi søker først og fremst entusiastiske mennesker som har et brennende engasjement, og som kan identifisere seg med vår visjon. Andre viktige kriterier er:


En brennende lyst til å jobbe med et unikt produkt og merkevare.
Har allerede en etablert bedrift med suksess, og dermed god kunnskap om hjemmemarkedet.
Et sentralt utsalgssted  med kapasitet til å drive både salg og service. til kundene*

* Elbil Norge er hovedsakelig ute etter en bedrift som har mulighet til å drive både salg og service på Buddyene. Det er ikke nødvendig å ha denne muligheten, men foretrukket, ettersom salg og service vil ha sterke relasjoner og en daglig kommunikasjon for å kunne tilby en ytterst god kundeservice. 


Når det gjelder type bedrift du allerede har, er ikke dette det viktigste for oss. Kjernen i Elbil Norges bedrift er nemlig det å gjøre ting annerledes. Kanskje du har en sportsforretning på et storsenter? Eller driver et lokalt og annerkjent servicebutikk i bykjernen? - Vi er åpne for dine kreative innspill. 


Søkeprosess

Steg 1) - Søknad 
Er du interessert? Fyll så inn søknaden som kan lastes ned her  og send den inn per e-post eller faks: 22 22 39 21 
Steg 2) - Kanditatvurdering 
Vi vil bruke 1-2 uker på søknadsvurderingen per by. Vi vil ta kontakt med hver enkelt kandidat for å gi tilbakemelding.
Steg 3) - Presentasjon 
For de forhandlerkandidatene hvor vi ser et potensielt samarbeid vil vi gå videre med en presentasjon og møte.


Vi ser frem til å motta søknaden fra din bedrift.


Har du et spørsmål?   

 Kontakt oss på 22 22 39 22, 
eller 
 e-post:
post(alfakrøll)elbilnorge.no
Spør etter Jan Svaheim</description>
  <pubDate>Mon, 16 Jun 2008 10:16:53 GMT</pubDate>
</item>

<item>
  <title>Prøve, låne eller leie?</title>
  <link>http://www.kewet.com/index.php?name=News&amp;file=article&amp;sid=52</link>
  <description>Mange velger å prøvekjøre en Buddy før de kjøper. På denne måten gjør du et sikrere valg og kan virkelig finne ut om en Buddy er noe som passer inn i hverdagen din. Vi er interessert i finne gode hjem til Buddyene våre, så dette er faktisk noe vi anbefaler. Vi kan tilby følgende:







Prøvekjøre
Besøk vår elbilfabrikk i Spireaveien 6 på Økern. Her har vi alltid en Buddy som du kan få ta ut på en liten testtur. Gode råd og svar på spørsmål du måtte ha, skal vi selvfølgelig også være behjelpelige med. Kanskje også en titt på produksjonen vår blir en mulighet.










Låne
Vi strekker oss gjerne så langt at du også skal få lov til å låne en Buddy i en dag eller to, og dette helt uten kostnader for deg. LåneBuddyene våre er hele tida ute i trafikken, så du må avtale på forhånd.










Leie
I Oslo kan du også leie en Buddy inntil 1 uke. På denne måten får du blitt godt kjent med Buddyen i hverdagen din. Ukesleie koster kun 900 + mva. Fri kilometer. LeieBuddyene er like populære som LåneBuddyene, så du må avtale god tid i forveien.</description>
  <pubDate>Fri, 15 Feb 2008 12:21:15 GMT</pubDate>
</item>

<item>
  <title>Nobel Elbilparade</title>
  <link>http://www.kewet.com/index.php?name=News&amp;file=article&amp;sid=51</link>
  <description>På selveste dagen for Nobelprisutdelingen, 10.desember 2007, møtte drøye 60 elbileiere opp for å hylle fredsprisvinnerne og deres bidrag til å få redusert klimagassutslippene. Både El Gore og Rajendra Pachauri fikk blomster fra Norsk Elbilforening.</description>
  <pubDate>Tue, 11 Dec 2007 20:40:00 GMT</pubDate>
</item>

<item>
  <title>Buddyparkering på tvers</title>
  <link>http://www.kewet.com/index.php?name=News&amp;file=article&amp;sid=50</link>
  <description>Artikkel til Norsk Fagblad om Parkering - FAKTOR:P - utgitt av Norpark, november 2007
Det har vært et visst oppstuss rundt parkeringen av det norskproduserte, elektriske kjøretøyet Buddy. Oppmerksomheten skyldes nok at de blir mer og mer synlige i bybildet. Det er etterhvert mange som ønsker å velge stillegående, energieffektive nullutslippskjøretøy til bybruk. Det er bra for det globale miljøet, bymiljøet og menneskene som lever der. Og det er bra for brukerne, da Buddyeierne har et rimelig framkomstmiddel som er praktisk fordi du kan bruke kollektivfeltet – og fordi de har kunnet parkere enkelt og gratis. 
Etter Vegdirektoratets utspill i august er det flere sider rundt Buddyparkeringen som har blitt omdiskutert. Denne artikkelen vil kun ta for seg tverrparkering og flere kjøretøy i samme felt. Det er viktig å presisere at dette ikke er en problemstilling som berører elbiler generelt, men gjelder for alle kjøretøy som er kortere enn 2,50 meter, enten de er elektriske eller ei.


Hvorfor parkerer Buddyeiere på tvers? 
Noen lurer på hvorfor Buddyeiere ikke bare kan parkere slik som andre gjør. Hovedårsaken er åpenbar, de har et kjøretøy som åpner for en mer effektiv og enkel løsning. Men de enkelte grunnene er mangfoldige: 
•	Buddyeiere ønsker å legge beslag på så lite plass som mulig, derfor bruker de små, arealeffektive kjøretøy. 
•	Med omtanke for andre trafikanter framstår det meningsløst å ta et helt parkeringsfelt aleine. Vi vil være buddyer med alle i byen. 
•	Tverrparkering er langt enklere og mer praktisk. Manøvreringen er greiere, og når plassen skal forlates er det bedre oversikt i forhold til øvrig trafikk. 
•	I mange tilfeller er det eneste måten å få plass på. Det gjør små nullutslippskjøretøy attraktive. 
•	To Buddyer kan ikke dele et parkeringsfelt hvis kjøretøyene står på langs, til det er de for lange.  
Det er ikke slik i dette samfunnet at alle må gjøre det samme, vi må bare alle forholde oss korrekt til relevante lover og forskrifter.



Er tverrparkering et brudd på skiltforskriftene? 
Vegdirektoratet hevder i sitt brev 16.08.2007 til advokatfirmaet Wiersholm at tverrparkering er brudd på parkeringsforskriftens §9, 1.ledd: 
”Kjøretøyet skal plasseres som angitt ved skilt eller oppmerking og innenfor oppmerket felt der dette finnes.” 
I brev fra Vegdirektoratet 01.11.1993, 28.9.1998 og 15.03.1999, i forbindelse med høringsrunder om endringer i parkeringsforskriften, er det av Vegdirektoratet presisert at de tolker denne forskriften til å forby plassering av kjøretøyet annen vei enn langsetter kantsteinen.


Våre advokater som er spesialister på offentlig forvaltningsjuss, påpeker at ileggelse av tilleggsgebyr utgjør et inngrep fra staten som innebærer at vi er på legalitetsprinsippets område. På dette området kreves det klar hjemmel for at slike inngrep skal kunne foretas. Da er det ikke nok med en tolkning fra Vegdirektoratet som rettsgrunnlag, eller referanser til brev fra Vegdirektoratet hvor de har angitt sine påstander. Forarbeider til forskrifter har i denne sammenhengen liten vekt, og de omtalte forarbeidene er kun bekjentgjort for en begrenset krets. Våre advokater mener det ikke foreligger tilstrekkelig hjemmel for å ilegge tilleggsavgift eller gebyr for parkering på tvers. 
Det kan nemlig ikke av ordlyden i §9, 1.ledd, utledes et forbud mot tverrparkering. En naturlig forståelse av ordlyden er at parkeringen må skje innenfor det oppmerkede feltet. Oppmerkingen i seg selv sier imidlertid ikke noe om hvilken retning kjøretøyet skal stå. Det faktum at det finnes egne underskilt, se skilforskriften nr 829, som angir hvilken retning kjøretøyet skal stå, tyder også på at oppmerkingen av feltet ikke angir retningen kjøretøyet skal plasseres. 
I brosjyren ”Parkeringsbestemmelser” fra Trafikketaten i Oslo kommune, side 5, gjengis skiltet ”Kantsteinparkering”, med forklaring:  ”Angir at kjøretøyet skal parkeres i lengderetningen ,i kjørebanen, langsmed kantstein eller husvegg.”  Hvis oppmerkingen av et parkeringsfelt i seg selv angir retningen kjøretøyet skal stå, vil ikke et slikt underskilt være nødvendig. Selv der det er oppmerket for skråparkering, bruker Trafikketaten i Oslo tilleggsskilt for å presisere det. Tydeligvis er ikke oppmerkingen i seg selv bestemmende nok for å angi plasseringen av kjøretøyet. 


Forvaltningspraksis siden 1993 tilsier heller ikke at det gjelder et forbud mot tverrparkering. I mange år har korte elbiler hatt anledning til å parkere på tvers i flere norske byer uten at offentlige myndigheter har funnet grunn til å gripe inn. Dersom det har eksistert et forbud siden 1993, slik Vegdirektoratet hevder, burde dette tidligere kommet til uttrykk i forvaltningspraksisen.


Vegdirektoratet hevder videre i brev 16.08.2007 at:  ”Det er ikke adgang til å plassere mer enn ett kjøretøy på hvert parkeringsfelt.”  For dette angis det ingen hjemmel, det henvises kun til uttalelser gitt fra Vegdirektoratet i brevene fra 90-tallet. Ordlyden i §9, 1.ledd, inneholder intet krav om at det kun skal stå ett kjøretøy i hvert felt. Når vi samtidig vet at oppmerking gjøres av hensyn til rasjonell utnyttelse av tilgjengelig areal, kan det ikke i alminnelighet være en riktig fortolkning at skilt / oppmerking betyr at flere kjøretøy ikke kan stå innenfor samme felt. Oppmerkingen er malt opp med tanke på alminnelige personbiler og ikke med tanke på små elbiler. 
Et forbud mot flere kjøretøy innenfor samme felt vil være umulig å praktisere da det vil være stor tvil om hvilket kjøretøy, uavhengig av retningen det er plassert, som er ”lovbryteren” – det vil si parkerte sist. Dette har vi et godt eksempel på i en sak som er reist mot Oslo kommune. I denne saken parkerte elbilen først. Et av grunnlagene for tilleggsavgiften var at det ikke var lov til å ha flere kjøretøy innenfor samme felt. 
Trafikketaten i Oslo har lenge hatt følgende informasjon på hjemmesiden:  ”Flere mindre kjøretøy, f.eks. motorsykkel og moped, kan plasseres innenfor samme felt” . Dette står ikke der lenger. For tiden forandres informasjonen titt og ofte. 



Er tverrparkering et brudd på Vegtrafikkloven §3? 
Vegtrafikkloven §3, 1.ledd: 
”Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.”  
Paragrafen i Vegtrafikkloven åpner for en skjønnsmessig vurdering om hvert enkelt tilfelle av tverrparkering kan være et brudd på denne hovedregelen, særlig med vekt på at annen trafikk ikke blir unødig hindret eller forstyrret. Formuleringen kan ikke brukes som et generelt forbud mot tverrparkering.


Vil tverrparkering av et kjøretøy som en Buddy, med lengde 2,44 meter, forstyrre annen trafikk? Og vil den gjøre det i høyere grad enn hva som ellers tillates av parkering av andre kjøretøy, både store og små? En vanlig bil som parkerer langsetter fortauskanten, skal ha alle fire hjulene innenfor oppmerkingen. Iht kjøretøyforskriften §2-6, 1.ledd, er kjøretøyets bredde: ”kjøretøyets største utvendige bredde, speil ikke medregnet.”  Vi antar at dette er årsaken til at kjøretøy som parkerer langsetter har lov til å ha speil over eller utenfor oppmerkingen, så lenge hjulene er innenfor. Mens kjøretøy som parkerer på tvers ikke har lov til å ha støtfangeren i samme posisjon, fordi støtfangeren er definert som en del av kjøretøyets lengde, og derfor mer presist definert som en del av kjøretøyet.
Denne spissfindigheten kan ha en betydning på papiret, men i realiteten er det ingen praktisk forskjell, og det burde tilsi at tverrparkering sjelden kan utgjøre en overtredelse av veitrafikklovens §3. Kjøretøy som passerer i veibanen må i like stor grad ta hensyn til speil når plasseringen i veibanen bestemmes, som til støtfangeren på tverrparkerte kjøretøy. Det er derfor ingen grunn til å anse at korte, tverrparkerte kjøretøy i større grad forstyrrer annen trafikk enn store biler med speil som går utover den oppmerkede plassen. Nedenfor er et eksempel fra en gate uten oppmerking, men Landcruiseren er lenger ut i veibanen enn Buddyen. Det er ikke nok å stå langsetter når bilen er stor.




Vi vil også ta med noen eksempler for å vise at håndheving av §3 krever et fornuftig skjønn. Noe vi har stor forståelse for, fordi det er fornuften vi etterspør. Bildet nedenfor viser et klassisk eksempel på en tverrparkering av en Buddy. Ingen av de fire hjulene berører den hvite oppmerkingen, men støtfangerens ytterste punkt er litt utenfor stripa. I bakgrunnen er det en større bil som har, det som i dag er svært normalt – bare gjør en befaring i byen, parkert med hjulene på den hvite stripa. Sidespeilet som er denne bilens ytterste punkt, er like langt ute i veibanen som Buddyen.  Trafikkbetjentene i Oslo har bekreftet gjentatte ganger at de ikke praktiserer tilleggsavgift ved en slik parkering, så lenge det er god passasje forbi. Dette er i tråd med en fornuftig, skjønnsmessig vurdering, framfor urimelig firkantet håndhevelse som ikke gagner noen. Men det er viktig at Buddyen og den store bilen behandles likt. Ingen av disse bryter da §3.




Bildet nedenfor viser et kjøretøy som umulig kan få plass i et oppmerket felt. Selv klint inntil kantsteinen, vil Hummeren ha ytterhjulene på den hvite stripa – og et svært speil ut i trafikken. Har det blitt ulovlig å parkere Hummer? Litt rart hvis disse kjøretøyene har fritt fram, mens små bykjøretøy som i mindre grad er til fare og i veien, skal forfølges.




Hvis det gjelder et forbud mot tverrparkering på oppmerkede plasser, og dette begrunnes etter §3 av hensynet til trafikksikkerhet, må det antas at forbudet også skal gjelde for tverrparkering på alminnelig gateparkering. Dom avgitt i Oslo Tingrett i mai 2007, bekrefter at Vegtrafikkloven §3 i seg selv ikke forbyr tverrparkering så lenge den ikke er til sjenanse eller fare for øvrig trafikk. Eieren av bilen fikk medhold i klagen da retten anså at det var tilstrekklig passasje forbi den tverrparkerte bilen.


Det er interessant å se at forvaltningspraksisen er varierende. Dette bekreftes av ulike synspunkt fra byer rundt i landet, noe som også er offentliggjort i media. Når de som selv anvender lover og forskrifter ikke finner det naturlig å innfortolke et forbud mot tverrparkering, tilsier det at hjemmelen ikke er tilstrekkelig klar til å utgjøre et grunnlag for administrative sanksjoner som begrenser borgernes frihet.


I en by skal det både være tilgjengelighet på parkering, trafikksikkerheten skal ivaretas – og ikke minst bymiljøet tas vare på. Derfor må §3 håndheves på en fornuftig skjønnsmessig måte. Paragrafen er ikke presis nok til at føringene kan være enkle og firkantede. Derfor vil det i framtida være kjøretøy som står litt på kantsteinen, litt på oppmerkede striper, noen ganger dobbeltparkert, noen kjøretøy vil være så store at det aldri er tilstrekkelig ”lovlig” plass til dem, og andre kjøretøy vil være så korte at de kan stå på tvers. Uten at lovens håndhevere bør finne at de i tilstrekkelig grad bryter §3 i Vegtrafikkloven.



Er tverrparkering trafikkfarlig? 
Vurdert uavhengig av eksisterende lovverk, er det å anbefale at tverrparkering konsekvent bør være ulovlig fordi det er trafikkfarlig?


Det er ikke mange som er kjent med hvordan det er å manøvrere et lite kjøretøy. Den normale, og anbefalte parkeringen, er med bakparten inn mot fortauet. Da er parkeringsmanøveren relativt lik vanlig lukeparkering, bare så mye enklere. Ingen bør påstå at dette er mer trafikkfarlig enn sideveis lukeparkering hvor føreren ofte gjentatte ganger forsøker seg før det klaffer. 


Når parkeringsplassen forlates, kjøres den lille Buddyen til venstre eller høyre avhengig av kjøreretningen. Igjen slipper man en usikker situasjon hvor kjøretøyet manøvreres fram og tilbake for å komme ut. Buddysjåføren er ikke avhengig av speil, ser seg godt for til venstre og høyre (slik vi lærte på skolen) og med den lille svingradiusen brukes lite av veibanen for å komme på rett kurs. Som i alle andre situasjoner handler det om at føreren er oppmerksom, nettopp det som er problemet i så mange andre tilfeller i dagens trafikk.


Uavhengig av Buddyens enkle manøvrering, hvis tverrparkering er trafikkfarlig, hvorfor finnes det likevel mange steder påbudt skrå- eller tverrparkering? Selvfølgelig for å utnytte plassen bedre. Men er det riktig hvis det er så trafikkfarlig som det påstås å være for små kjøretøy? Vil det være mindre trafikkfarlig med skrå/tverrparkering av større, tungmanøvrerte og mindre oversiktlige biler? Her er et par eksempler på hva som er påbudt av parkering annen vei enn langsetter fortauskanten.


I Åkerbergveien står 19 av 20 biler med snuta inn. Helt naturlig, fordi dette er en ”skrå” tverrparkering. Hvis du kjører forbi og så rygger inn, noe som vil være en fordel når plassen skal forlates, er det en svært knapp vinkel. Det er ikke store biler lagd for. Derfor parkerer de aller, aller fleste med snuta inn. I Åkerbergveien er det ikke en uproblematisk situasjon når bilene rygger ut igjen. Førerens oversikt er begrenset og usikkerheten stor, det har jeg gjentatte ganger observert. Ofte kommer de i konflikt med biler i begge kjøreretninger. Det er ikke nok at det er en bred veibane når det er tungmanøvrerte biler som rygger ut, gjerne litt nedover eller oppover mot kjøreretningen, før den kjøres framover igjen. Situasjonen ser langt mer trafikkfarlig ut enn når små kjøretøy flytter seg med snuten ut i gata.




Borggata er oppmerket med skråparkering, både med oppmerkede felt og skilt som angir det (hvor bilene er avbildet med fronten inn mot fortauet). Igjen er det svært uoversiktlig å rygge ut med en stor bil hvis du er plassert mellom andre skråparkerte biler. Enten må du ha hjelp, eller så må du ”ta sjansen”. Gateløpet er relativt smalt med parkerte biler på begge sider – t.o.m. med et kryss mot deler av skråparkeringen. Skråparkering er sikkert en fornuftig avgjørelse for at beboerne skal få parkert, men definitivt mer trafikkfarlig enn om korte elbiler står med fronten ut.




Jeg ønsker ikke at det skal være vanskeligere å parkere i Oslo. Derfor er det fint at parkeringen er arrangert slik at plassen utnyttes mest mulig effektivt og at fornuftig skjønn brukes. Men det virker ubegripelig og helt urimelig at det hakkes på tverrparkering av små kjøretøy når vi ser disse to eksemplene ovenfor hvor parkeringen bevisst er planlagt slik.

	
Konklusjon
På skolen lærte vi alle å følge med i timen. I praktisering av lovverk, hvor det foreligger mange skjønnsmessige vurderinger fordi presiseringer er fjernet, er det viktig å legge fortolkninger til grunn som er i takt med samfunnsutviklingen. I Oslopolitikernes brev til Samferdselsdepartementet utvises denne forståelsen. Det tas høyde for at loven kan tolkes ulikt, i de tilfeller det er slik, gis det en direkte oppfordring til at lover og forskrifter presiseres for å oppfylle politikernes intensjoner. Og intensjonen er utvilsom at energi- og arealeffektive nullutslippskjøretøy skal være attraktive til bybruk. Da er gode parkeringsvilkår et presist og effektivt incitament.


En slik praktisering som Vegdirektoratet ønsker, lovlig eller ei, er dessuten uhensiktmessig med tanke på en fornuftig avvikling av parkeringen i byer. Det er et politisk mål å begrense bytrafikken, og derfor gjøres det vanskeligere og / eller dyrere å parkere. Det er samtidig et overordnet mål å redusere lokal og global forurensning, samt minske støyplagen fra veitrafikken. Da er det å bevege seg i feil retning å velge og innskrenke parkeringsmulighetene for areal- og energieffektive kjøretøy. Det skal ikke bli mindre attraktivt å bidra til en redusert miljøbelastning. Forsåvidt gjelder dette også tohjulinger uavhengig av type drivverk, det er små kjøretøy som normalt representerer en mindre belastning på miljøet enn det biler gjør. Urimelige krav om parkeringsretning og tillatt antall kjøretøy på et oppmerket felt, vil også forverre deres situasjon. Slik sett har vi stor sympati med MC- og scooterfolket.


Juridisk er det mer enn tvilsomt om det foreligger en hjemmel for å ilegge gebyr på grunn av tverrparkering, noe som er straffen utenom der det er oppmerket felt. Tilleggsavgift på oppmerket felt bør kun brukes hvor parkeringen er til åpenbar sjenanse for andre, det vil si en forholdsvis liberal praksis som det er for andre biler. En klønete, firkantet praksis strider også mot all sunn fornuft, noe opinionens reaksjoner vitner på. 


En norsk suksesshistorie skal ikke stoppes. Stadig fler velger rett verktøy til rett bruk, det vil si et lite nullutslippskjøretøy til bybruk. Dette vil bli beundret av andre byer og nasjoner, og ønsker om lignende endringer av mobiliteten vil være sterke. Små kjøretøy og tverrparkering er et gode for den enkelte og for samfunnet.


Til orientering gir ElBil Norge alle Buddyeiere følgende oppfordringer: 
•	Først og fremst å parkere fornuftig og følge folkeskikk. Du skal sørge for at Buddyen er parkert uten å være til sjenanse eller skape vanskeligheter for andre trafikanter. Så hensynsfulle skal vi være. 
•	Ved tverrparkering er det en praktisk og sikkerhetsmessig fordel om bakenden er inn mot kantsteinen. 
•	Ved parkering på oppmerket plass skal alle fire hjulene være innenfor ett oppmerket felt. 
•	Urskiva skal brukes på plasser med tidsbegrensning. 
•	Snakk pent med lovens håndhevere. De er våre buddyer – ikke våre fiender. 
Et lite smil fra en Buddyeier lyser opp dagen, akkurat slik Buddyen gjør.</description>
  <pubDate>Fri, 16 Nov 2007 15:33:01 GMT</pubDate>
</item>

<item>
  <title>Elbilmarkering i Oslo august 2007</title>
  <link>http://www.kewet.com/index.php?name=News&amp;file=article&amp;sid=49</link>
  <description>Ca 70 Buddy- og Keweteiere møtte opp i Oslo sentrum tirsdag 28.august kl 10.00 for å kjøre sammen med Oslos politikere til Samferdselsdepartementet. Der ble det overlevert et brev stilet til ministeren. Her kan du lese det fullstendige brevet. Politikerne er samlet om at Buddy skal få tverrparkere, stå gratis og også bruke mc-plasser. Hør her hva de sier, det er mange gode utsagn.</description>
  <pubDate>Wed, 29 Aug 2007 12:06:57 GMT</pubDate>
</item>

<item>
  <title>Prisliste og ekstrautstyr</title>
  <link>http://www.kewet.com/index.php?name=News&amp;file=article&amp;sid=48</link>
  <description>Ved hjelp av denne prislista kan du komponere din egen Buddy. Utgangspunktet er en minimumsvariant – BuddyBasis – deretter er det to andre utstyrspakker, men også med mulighet for ytterligere tilleggsutstyr. 
For vanskelig? Bare gi oss de ønskene du har, så sender vi et tilbud. 
For finansiering har vi et samarbeid med Elcon. På hjemmesiden deres finner du lånetypene og betingelsene. 


UTSTYRSPAKKER 
 BuddyBasis
Kewet Buddy Citi-Jet 6 med vinterdekk på lettmetallfelg, varmeapparat parafin/lampeolje 
og ladeledning 5 m, i en av standardfargene	kr	116.000
Blybatterier	kr	19.000
Registreringsomkostninger	kr 	3.000
Totalt BuddyBasis – ferdig registrert	kr	138.000

BuddyPluss
I tillegg til Basis: Stikkontakt med vifteovn, dørlommer og radio/CD-spiller med mp3-inngang 
Totalt BuddyPluss – ferdig registrert	kr	142.000

BuddyCab
I tillegg til Pluss: Foldetak, Sportsratt, Buddykrus og CAB-foliering
Totalt BuddyCab – ferdig registrert	kr	153.000


 PRISER ØVRIG EKSTRAUTSTYR
- Sommerdekk på lettmetallfelg kr 4.500
- Fjernkontroll til varmeapparat kr 2.500
- Soltak 3-trinns kr 4.500
- 12V-uttak kr 400
- Oppgradering til bluetooth radio/CD-spiller kr 2.000
- Oppgradert til lyd med 4 høyttalere 2-veis kr 1.500
- Sportsratt (standard i BuddyCab) kr 1.000
- Hengerfeste kr 3.900
- Sykkelstativ Thule for 3 sykler (forutsetter hengerfeste) kr 800
- Pakkepris hengerfeste og sykkelstativ kr 4.000
- Ekstra ladeledning 5 m kr 300
- Ekstra ladeledning 10 m kr 500


 TILLEGG FOR FARGER / DEKOR
- Tillegg for 3-sjikts (metallic) lakk eller valgfri farge	 kr 3.000
- Tillegg for dashbordkonsoll lakkert i karosseriets farge kr 2.000
- Sofa/nakkestøtte/dørlommer i rødt mønster 	kr 500
- Rødlakkerte bremsecalipere kr 1.000
- Valgfri farge bremsecalipere kr 2.000
- Dekor/foliering koster fra 3-8.000 kr, prises etter skisse


 FRAKT
- På forespørsel


Prisene er eksklusive merverdiavgift, levert vår fabrikk i Oslo. 
Kjøp av elbil med utstyr er merverdiavgiftsfritt. 
For service, reservedeler og tilleggsutstyr kjøpt separat, tilkommer det merverdiavgift. 
Vi gjør oppmerksom på et tilbud på Elbilforsikring til ca 4.000 kr.</description>
  <pubDate>Thu, 16 Aug 2007 15:35:17 GMT</pubDate>
</item>

<item>
  <title>Østlandssendingen</title>
  <link>http://www.kewet.com/index.php?name=News&amp;file=article&amp;sid=47</link>
  <description></description>
  <pubDate>Wed, 21 Mar 2007 16:13:36 GMT</pubDate>
</item>

<item>
  <title>Buddy &quot;piruetter&quot;</title>
  <link>http://www.kewet.com/index.php?name=News&amp;file=article&amp;sid=46</link>
  <description>Den minimale svingradiusen er en av de morsomme tingene med Buddyen. Det finnes neppe en 4-hjuling som slår den. 
På denne filmen tas det noen &quot;piruetter&quot; med klampen i bånn. Batterienes plassering gir et svært lavt tyngdepunkt, så sjåføren trenger slett ikke være redd for å velte. 
Vi får likevel si som amerikanerne gjør for å unngå søksmål: Du kan godt se på hva vi gjør, men ikke gjør det selv!




  
    
  
   

  


Tilbake til program Buddy-TV</description>
  <pubDate>Fri, 10 Nov 2006 14:52:39 GMT</pubDate>
</item>

<item>
  <title>Meretes Buddy</title>
  <link>http://www.kewet.com/index.php?name=News&amp;file=article&amp;sid=45</link>
  <description>Merete eier en grønn Buddy og tidligere hatt en hvit Kewet. Nå kan du få se Merete presentere Buddyen sin. Bli med rundt i byen, på handletur, lufting av bikkja, parkering og hør hva hun kan fortelle om erfaringene sine. Dreven dame som hun er, med sine 7 års erfaring fra eierskap av Kewet og Buddy. 




  
    
  
   

  


Tilbake til program Buddy-TV</description>
  <pubDate>Fri, 10 Nov 2006 14:50:17 GMT</pubDate>
</item>

<item>
  <title>Buddy i byen</title>
  <link>http://www.kewet.com/index.php?name=News&amp;file=article&amp;sid=44</link>
  <description>I denne filmen kan du bli nærmere kjent med Buddyen. Se den starter, kjører rundt i byen, parkerer smart og har plass til 3 personer, hund og handleposer.




  
    
  
   

  


Tilbake til program Buddy-TV</description>
  <pubDate>Fri, 03 Nov 2006 12:48:52 GMT</pubDate>
</item>

</channel>
</rss>
